Et mål er nådd: Jeg skammer meg ikke lenger for å snakke om penger. Jeg er ikke forsiktig lenger.
Jeg har aldri vært veldig forsiktig. Jeg har vært åpen om at jeg har hatt lite penger, og sjelden latt meg presse til å bruke penger på ting som ikke har vært viktig. Men det har alltid vært noe der: Noe å bryte gjennom for å si de orda, en tanke om hva folk vil si, en følelse av at det vil forandre hvordan de tenker på meg.
Det komplisserende er at det er sant, så klart: Det vil forandre hvordan folk tenker på meg. Noen vil si ting jeg ikke liker om meg, men den slags finnes det lite og dårlig beskyttelse mot uansett. Den sosiale barriæra jeg har kjent på er der fortsatt, men jeg kjenner den ikke lenger.
Jeg går gjennom vegger. Jeg er, på akkurat dette området av livet, endelig skamløs.
Du er helt rå med de pengene du har. Hvorfor skulle du skamme deg. Du kjøpte deg en diger leilighet for nesten ingen ting og fikk lån ingen trodde du skulle få og.. og...
SvarSlettVær stolt fordi du er flinkere med penger enn noen anne jeg kjenner.
Jeg er stolt av det, men det å skamme seg handler nok om symbolverdi - vår kulturs tendens til å anta at å ha mye penger betyr at en fortjener det - baksida av den medaljen er jo nødvendigvis at det å ikke ha penger medmindre det er åpenbare, lettfattelige grunner til det betyr at det er noe galt med en. Sånn i tillegg at det er å dra oppmerksomheten mot Noe En Helst Ikke Snakker Om, se Atwoodsitat i margen...
Slett