Først: Jeg har nådd et viktig mål: Bufferkontoen min, som i juni var smertelig tom, har nå 20 000 på seg. Dette har skjedd ved månedlig sparing (ca 13 000, 24% av nettoinntekta) og ekstra overføringer når jeg har fått en etterbetaling eller tilbake på skatten (ca 7000). Det føles helt fantastisk å være i mål med dette! Og enda har jeg en hel del til overs etter å ha fått tilbake på skatten, så jeg har til og med råd til et kurs som har hengt der som gulrot om jeg klarte å fylle bufferkontoen OG fortsatt hadde råd.
Neste mål er å fylle helsekontoen. Jeg har allerede endra den overføringa som pleide å gå til bufferkontoen så den nå går til helsekontoen. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvor mye jeg trenger å ha på den kontoen, så planen er å la overføringene gå til årsskiftet og se hva jeg gjør derfra.
Jeg har også lagt inn et mulig unntak fra sparing i desember. Noen sesongutgifter er viktige, men forhåpentligvis klarer jeg det månedtlige sparebeløpet likevel. Vi får se.
Det føles så bra at det å ta grep om økonomien faktisk funker! Det kjennes ikke en gang som en øvelse i asketisme. Jeg må innrømme at akkurat det overrasker meg en hel del, til tross for tidligere erfaringer om at "jeg kunne aldri klart meg uten X, Y eller Z" pleier å være tull.
Ja, og ofte er det nettopp da en får råd til ting. Selv om jeg ikke er så konsekvent som deg, og hoppet fra spareobjekt 3 drøyt midtveis for å kunne kjøpe det som stod på 4. plass da det var et særs godt tilbud. Håper å være tilbake på sporet neste måned, og når 3-er'n er ferdig, skal jeg vurdere om nr 5 skal være litt nedbetaling av huslån. Uansett, og selv om jeg har sagt det RL, du er en stor inspirator.
SvarSlettFleksibilitet er jo ikke en dårlig ting! Egentlig er vel hele poenget med å ha penger i reserve nettopp fleksibilitet.
SlettOg takk. Inspirator er fint. :)