Langtidsmål

Alle de store barna sier at det er lurt å ha tenkt på langtidsmål - uten å henge seg så mye opp i dem at en ikke er villig til å forandre på dem, så klart. Med det i tankene, her er mine, i prioritert rekkefølge:

- Bygge opp (og om nødvendig vedlikeholde) en grunntrygghet - tenk bufferkonto, helsekonto. Der er jeg nesten i mål, sjøl om hvor mye som burde være på de kontoene kan finne på å skulle oppjusteres seinere.

- Bruke penger på huset. Det burde males i løpet av noen år. Vinduer burde byttes i løpet av noen år. Det med vinduene er i og for seg ikke en hastesak, men det vil helt sikkert se pent ut på strømregninga, og før eller seinere må det gjøres. Det er sikkert mer også.

- Bygge opp huskontoen. Jeg burde ha anledning til å ta tak i eventuelle andre overraskelser i størrelsesorden tak, og kreditt er dyrt. For så vidt er jeg i gang med det allerede: Det går stort sett alltid mer penger inn på den kontoen enn ut, sjøl i vinterhalvåret hvor strømutgiftene er som høyest. Det vil ta tid, men jeg vil helst ha 100 000 stående på denne kontoen.

- Når jeg har kommet så langt går det forhåpentligvis an å tenke på å betale ned gjeld foran skjema. Det hadde vært fint å være gjeldsfri før om 22 år, eller i hvert fall å betale litt mindre i renter og avdrag - det koster å låne, sjøl om det er verdt det også.


Nå skulle jeg gjerne sagt noe om hvor lang tid de forskjellige punktene kunne tenkes å ta, men det er vanskelig, rett og slett fordi framtidsutsiktene inntektsmessig er så uklare. Jeg kommer antakeligvis til å ha mer inntekt enn jeg har nå, men sjøl det har jeg ingen garanti for. Helsa setter meg rett og slett i en sårbar situasjon, og sjøl om en del av prosjektet er å redusere den sårbarheten ved hjelp av helsekonto og bufferkonto, får jeg ikke fjerna den helt, og inntekt er en stor del av det. Framtidas inntekt er og blir usikker en stund til, men antakeligvis vil den være bedre enn i dag. Samboerens framtidige inntekt etter fullførte studier ligger også i landskapet vill gjetting.

Med sparetempoet jeg har nå (3000 i måneden, 23% av netto inn), vil jeg spare 36 000 i året. Kanskje mer - under NAV får en alltid tilbake på skatten, og noe av det går alltid til sparing. Tanken er også at når inntekta øker, skal en større prosent av det gå til disse måla. Med andre ord - jeg kommer nok dit, men tempoet er enn så lenge høyst usikkert.