Rikdom og forbruk

"Det virker i grunnen som om du har satt deg et mål om å ikke bli rik," sier samboeren. Kanskje det, men likevel blir jeg overraska og må tenke meg om.

Han har rett: Jeg har et uttalt mål om å fortsette å ha et relativt lavt forbruk. Jeg har et mål om at alle økninger i forbruk som ikke er nødvendige skal være et resultat av prioriteringer, ikke noe som bare skjer.

Han tar feil: Deler av grunnen til at jeg ønsker meg et lavt forbruk er at jeg ønsker økonomisk trygghet, både i form av penger i banken, mindre gjeld og et salgbart hus (sjøl om jeg ikke har tenkt å flytte på meg med det første). Større nettoformue, altså. Jeg vil ikke ha noe imot å ende opp med en høy inntekt, tvert imot. En bedre inntekt vil kunne gi meg alt dette fortere, og forplikter meg jo slett ikke til å ha et høyt forbruk (sjøl om klesbudsjettet i mange tilfeller nok måtte økes). Om jeg skulle synes at jeg fikk for mye penger mellom henda til slutt, finnes det alltids nok av ålreite organisasjoner som kunne trenge en slant ekstra.

Det hele koker altså ned til hva rikdom består i: En god inntekt? Økende nettoformue? Et høyt forbruk? Jeg sier pent ja til de to første - større nettoformue er til og med noe å jobbe hardt for, og penger inn er absolutt et del av det regnestykket. Et økt forbruk, derimot, er mer et hinder enn det er til nytte, og særlig dersom det er noe som en bare lar skje i takt med tilgjengelige midler. Jeg vil ikke ha den ubevisste innskrenkinga i valgfrihet som et høyt forbruk fort kan føre til - for eksempel i form av "jeg drømmer om å studere igjen, men jeg kan ikke gå tilbake til universitetet, jeg ville aldri klart å leve på så lite nå som ..." eller "jo, det kunne i grunnen vært en bedre jobb enn jeg har nå på mange måter, men jeg har ikke råd til å gå ned i inntekt" - underforstått uten å gå solid ned i forbruk. Jeg har skjønt at denne måten å tenke på er vanlig, og det er det sikkert gode grunner til. Et forbruk som er vesentlig lavere enn inntekta (eller kanskje en stor formue) er den eneste gode beskyttelsen mot det, i hvert fall som jeg har finni. 

Jeg har ikke noe imot en god inntekt, men det er neppe lurt å justere forbruket etter inntekta. Sjøl om jeg veit med meg sjøl at jeg kunne svidd av 50 000 i en god kjøkkenbutikk uten problemer - eller kanskje nettopp derfor.