Telefonselgere, dørselgere, eller folk på stand som vil selge fiskeolje, mobilabonnementer eller strøm. Jeg liker ikke oppsøkende salg, og jeg tror uviljen min i seg sjøl er en beskyttelse - fordi den typen salg ellers kan være ganske effektivt. Den baserer seg på at en skal ta avgjørelser raskt og uten å gjøre research - mens selgeren er gjerne forberedt med tall som kan høres svært så overbevisende ut.
Joa, en har angrerett, og det er en fin og viktig ting, men å benytte seg av den legger nok en ting til todo-lista som det ville vært langt greiere å unngå i utgangspunktet - dersom det i det hele tatt blir gjort.
Min strategi for å takle selgere er et prinsipp jeg har: Jeg kjøper ikke av dem når de oppsøker meg.
Det gjør det lett å si blankt nei. "Nei, jeg kjøper aldri noe fra telefonselgere, og dette produktet er jeg uansett ikke interessert i" eller "Nei, du, jeg kjøper aldri noe sånn uten å tenke meg om, men jeg skal huske at dere finnes om jeg trenger produktet en gang."
Samtidig står ikke strategien i veien for å si ja. "Ja, det høres jo kjempefint ut, jeg tar gjerne i mot litt informasjon om det som jeg kan se på i ro og mak hjemme." En selger som ikke tar den typen ja gjør en elendig reklame, og det veit de som regel også.
Det fine med denne typen prinsipper er at det forskyver avgjørelsen bort fra de øyeblikka det er mest vanskelig å si nei. Enten fordi jeg allerede har bestemt meg for å si nei og har en god og tydelig måte å si det på, eller fordi jeg skyver den framover til et tidspunkt jeg har tid til å gjøre matten på et tilbud som ser bra ut. Det å ha bestemt meg for dette sparer meg for tid og irritasjon, og sikrer at jeg ikke kjøper noe dumt i et anfall av malplassert entusiasme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar