Korttidssparing, prosentregning og pur luksus

Jeg hadde tenkt å sette meg ned en dag denne våren. Se litt på balansen mellom korttidssparing og langtidssparing, etter at jeg innså at de to er veldig forskjellige ting. Jeg hadde tenkt det, men vitebegjæret tok meg først.

Det er den der sommerleiren som foregår annahvert år. Også er det en gruppe jeg driver med som koster penger. Og et kurs som foregår årlig som jeg gjerne vil ha med meg og som også koster. Jeg vil helst toge dit, ikke fly. Alle disse tinga gir meg så mye at jeg ikke nøler et øyeblikk med å bruke penger på det dersom de pengene er der uten å gå for mye ut over sparinga, men det var det, da... og å spare mer enn jeg gjør nå vil vel fort koste mer enn det smaker?

Så jeg tenkte at jeg neppe hadde råd til alt dette uten videre, men det første skrittet til å finne ut hvor mye jeg i så fall måtte spart per måned var i hvert fall å regne ut hvor mye det ville bli over en to-måneders periode. Jeg satte meg ned med regnearkprogrammet mitt, og...

Jeg har allerede lenge satt av penger til nettgruppa, samt litt ekstra. Lenge nå har jeg satt av 500 kroner hver gang jeg får penger, og det er jo tusen kroner i måneden, som jeg har spart via autotrekk nesten uten å merke det og ikke tenkt på som sparing fordi det jo er en konto det med jevne mellomrom forsvinner penger fra også. Likevel, det er jo en hel masse penger!

Faktisk er det mer enn jeg regna ut at jeg trengte til alt det jeg ville ha. Riktignok er dette budsjettet i fire forskjellige valutaer, men det er nok til en 10% sikkerhetsmargin også. Så herfra og så lenge jeg fortsetter å gjøre akkurat det jeg gjør nå har jeg tilgang på akkurat det jeg helst vil.

1000 kroner i måneden er ikke småpenger, og jeg har en liten stemme som sier at om jeg bare plasserte de i langtidssparing i stedet ville det gå enda raskere å... men tross alt synes jeg at det å spare 4 000 i måneden av en inntekt på under 13 000 slett ikke er verst. At 25% av sparinga er til mening og moro og 75% til langtidssparing er også en helt akseptabel fordeling. Faktisk tror jeg det kan være rett og slett fornuftig fordi det gjør det lettere å holde motivasjonen oppe over lang tid.

Det føles litt som å vinne i lotto, og vel hadde jeg flaks, for talla kunne like gjerne sett annerledes ut. Men jammen har jeg ikke gjort det lett for meg sjøl å være heldig også, takket være handlingsrommet jeg har nå.