Bidra: Et solidaritetsprosjekt

Jeg har lengta etter den dagen jeg har penger til mer enn bare meg sjøl. Velstand nok til å dele. Det er en fin tanke, men den er bare tull: Jeg skulle ønske jeg kunne spare mer eller ha råd til mer og det går ikke over av å få mer, så når vil jeg egentlig synes at jeg har nok til å dele?

Det er ikke det at jeg ikke har gjort noe for andre økonomisk mens jeg har holdt på med pengeprosjektet, men det har aldri vært en budsjettpost. Jeg har venta til jeg skulle få råd til å gjøre det til en egen sted i budsjettet, en fast prosent eller et beløp.

Men det er en prioritering, og hvis jeg vil erklære at det er en prioritering, så må jeg gjøre det til en nå, ikke en gang i framtida når jeg har råd.

Så jeg gjorde det. En prosent av pengene jeg får inn går nå til en konto som heter bidra. Jeg håper at det i framtida blir en større prosent, men akkurat nå er det en, og det er noe. 66 kroner annahver uke er penger, og friheten til å gi uten å lure på om jeg ødelegger for meg sjøl er fantastisk så langt.

Litt av det er medlemskap i to organisasjoner (jeg har bare to igjen, etter rydding), et abonnement - og resten er frie solidaritetsmidler. Nei, ikke veldedighet - det er en forskjell: Veldedighet er når du tror at det ikke kunne ha vært deg, solidaritet når du skjønner at det kunne ha vært det. Hva som er hva kan være forskjellig. Men jeg har problemer med veldedighet og er sterk tilhenger av solidaritet, og en av formene solidariteten kommer i er reine penger.

Så jeg bidrar. Men det viktigste er ikke hvor mye jeg bidrar med, sjøl om det også kan gjøre en forskjell her og der. Det viktigste er at jeg plasserer verdiene og prioriteringene jeg mener å ha akkurat nå, og ikke dytter dem framover til en vag framtid der kanskje, kanskje proiriteringene kan følges.

Ja, den ene prosenten gjør litt vondt i budsjettet. Det er helt greit. Jeg prioriterer det nå.