Faste, halvfaste og ikke-så-faste utgifter

Det regner takstein forbi kjøkkenvinduet mitt, og det er på tide å finne de faste utgiftene og få orden på dem. Redusere de som reduseres kan - vel, ikke helt. Noen av de faste utgiftene er som de er for å få økonomien min til å henge sammen. Altså har jeg tre kategorier: Faste utgifter som kanskje kan gjøres mindre, faste utgifter som jeg velger å la være som de er, og faste utgifter som jeg ikke kan gjøre noe med.


Har tenkt å prøve å gjøre noe med:

Til felleskonto	kr 3 647
Mobiltelefon	kr 288
Barnebidrag	kr 1 410

Når det gjelder felleskontoen snakker vi bare om en vurdering av om det jeg får inn til månedskort skal "skattes av" eller ikke, skatteprosenten som sådan tror jeg er helt fin. Dersom den skal endres på noen gang blir det eventuelt etter at jeg har sett mye mer på fellesutgiftene, og dette handler jo først og fremst om den delen av økonomien som er min.

Mobiltelefonen har jeg allerede redusert utgifta solid på, men jeg har satt en dato i kalenderen der jeg skal se om det går an å gjøre enda mer.

Det store potensialet for sparing ligger i barnebidrag. Det er null tvil om at de har gjort en solid feiberegning her. Klagen min gjelds ikke, men jeg kan alltids be om å få saken tatt opp igjen, og det har jeg tenkt å gjøre. Dette er et kjempetiltak som forhåpentligvis gjør økonomien mye mer romslig - jeg tror vi snakker solid timebetaling her også.


Vil beholde: 

Til huskonto kr 4 500 Sparing kr 1 500 Kurs kr 700

Jeg har ikke tenkt å sette mindre penger på huskontoen, det blir bare å flytte mangelen på tilgjengelige penger til et anna område av livet.

Kontoen som har vært sparing beholder jeg foreløpig - det er mulig den må brukes på medisiner framover, så den kan ikke egentlig omdisponeres nå.

Kurset er en vill luksus som jeg har forplikta meg til å fortsette med i ganske nøyaktig et år til. Jeg ville slippi unna med å dumpe den, men det er viktig både for meg og som forpliktelse.


Får ikke gjort noe med:

BPA	kr 170
Månedskort	kr 2 095

Jeg har BPA fra kommunen, og for det betaler jeg en pris som er fastsatt etter kommunen. Den er satt etter inntekt. Månedskortet fra NSB koster det det koster, og jeg er for gammel til studentrabatt.

La meg avslutte med å bli litt personlig, og litt politisk: Dette er ikke en katastrofe. Dette er bare en god dæsj virkelighet, og det meste er slett ikke unikt for meg. Hvis noen synes det ser ut som om jeg har en katastrofe, så tenk heller litt på hvordan økonomien til de som leier bolig i sentrale strøk er, og hva som kan gjøres for dem. Jeg bruker mye mindre penger på å bo nå enn jeg gjorde da jeg leide. Ja, sjøl inkludert taket. Ja, sjøl om jeg skulle klare å sette opp min egen husleie med et par tusen per måned.

Jeg har hatt det mye trangere før. Da jeg bodde til leie og før de satte opp grunnbeløpet var det trangere. Faktisk har jeg hatt det trangere mesteparten av voksenlivet. Jeg har sparepenger nå, og det har jeg antakeligvis fortsatt littegranne igjen av om en måned også. Hvis noen synes dette ser ut som en katastrofe, så vær glad for at jeg bryter pengetabuet nok til å lære bort noe om ei anna virkelighet enn du kjenner fra før. Kunnskap er en bra ting.