Min økonomiske grunnstruktur

Før jeg går i gang med "peik på tiltak og drøft"-delen av bloggen trengs det vel en grunnoversikt over meg, økonomien min og hvordan jeg organiserer den så folk slipper å lure på hvordan fellesøkonomien er organisert eller hvordan helsekontoen fungerer.

Først, en kjapp sjølmelding: 31årig student på NAVnåde. Var innmari sjuk, er studiefrisk nå, men ikke helfrisk. Har bodd med kjæresten siden i sommer. Har også en åtteåring på deltid. Jeg eier en leilighet - en halv tomannsbolig i Drammen. Har huslån på 2/3 av boligverdien, sånn omtrent. Jeg har penger på bok, ganske nøyaktig 154739 kroner. Dem blir det ikke mye igjen av dem etter å ha betalt for taket, men litt er det til overs dersom de holder seg innafor prisen de sa de skulle ha.

Over til hvordan jeg har valgt å organisere økonomien min de siste åra: Hovedformålet med denne måten å gjøre det på er stabilitet og forutsigbarhet i lommeboka - å gjøre mange av utgiftene faste for å ta svingningene ut av hovedkontoen min. Selve strukturen er ikke noe jeg i utgangspunktet har noen planer om å gjøre store forandringer på - men vi får se.

Jeg og samboeren har 25% fellesøkonomi. Det vil si at vi har en felleskonto der vi begge setter inn 25% av inntektene våre, og av den kontoen går utgifter til mat og husholdning og andre ting vi bestemmer oss for å kjøpe sammen. Litt ironisk er det jo at vi, begge sosialister, har gått for flat beskatning innen husholdninga, men i et ferskt samboerskap med ganske jevne inntekter tenker jeg at det er ryddig nok.

Jeg har også en huskonto, der jeg setter inn 4500 kroner i måneden, og han 4000. Denne ordninga sitter igjen fra da jeg hadde sambo som ikke var kjæreste. Fra huskontoen går utgifter som strøm, internett, renovasjon, renter og avdrag på huslån. Hvitevarer som går i stykker dekkes også herfra.

Så er det helsekontoen min. Jeg har relativt store helseutgifter, så da jeg arva oppretta jeg den og satte inn en del penger for å kunne bruke på behandling - jeg visste at jeg ellers kunne bli gjerrig på medisiner, og det har ikke helsa mi råd til. Nå er utgiftene til medisiner nede i 1424 kroner i måneden, og de er den største av disse helseutgiftene med god margin.

Jeg har en konto for sparing og krisepenger. Jeg har fram til nå spart 1500 kroner i måneden. Per nå ser jeg ingen måte jeg kan fortsette med det, men jeg er veldig glad jeg har gjort det så langt.

Så har jeg som så mange andre en brukskonto. Der kommer "inntekta" mi to ganger i måneden. Jeg har satt opp faste overføringer til huskonto og sparekonto. Datoene for disse overføringen må stadig flyttes litt på - det er vanskeligere å takle penger ansvarlig når en ikke får dem en gang i måneden som andre folk.

Jeg liker denne inndelinga, og den har absolutt gitt meg en jevnere hverdagsøkonomi. Dersom det fortsetter å være høyt prioritert kommer jeg nok til å fortsette med noe som likner en del på dette.