Før jeg fortsetter med de faste utgiftene trenger jeg å skrive noen ord om skam, og om dette prosjektet.
Hver gang jeg skal bryte pengetabuet kjenner jeg på skam. Hver dag når jeg gjør dette prosjektet kjenner jeg på skam. De dagene jeg ikke har skrivi noe har jeg kjent på skam. Da jeg vurderte om dette prosjektet var noe jeg virkelig ønska å gjøre var det også der: "Greit nok at du ikke har perfekt styr på økonomien din som du hadde før, men du trenger jo ikke la folk vite det!" For meg handler skam mye om å ville skjule. Erfaringa mi er at kuren mot det er å vise. Det stemmer godt med det skamforsker Brené Brown* sier: Skam trives best med stillhet. Skam liker ikke at vi setter ord på den.
Faren min hadde en kopi av en morotegning fra en avis. Bildet var av ei and, over og under vannflata, og gjenspeilte teksten (etter hukommelsen): "Be like a duck. Over the water, look calm and unruffled. Under the water, paddle like hell". Jeg tror ikke det mottoet tjente ham særlig godt, og jeg veit at det ikke kan tjene meg. Likevel er jeg sånn bygd at det er fristende å gjøre akkurat det.
Vi skal klare alt, og helst uten at det ser ut som om vi prøver noe særlig. Eksponeringskulturen lar oss og ber oss om å vise oss fram, men vi skal vise noen deler og skjule resten. Det skal se uanstrengt ut. Vel, det er tull, og jeg vil ikke ha det. Jeg skal klare dette, og jeg skal vise fram suksessene, men samtidig som jeg skal det, så skal jeg vise fram utfordringene. Hadde jeg bare vist fram de riktige avgjørelsene mine, kunne jeg like gjerne latt være å skrive. Sjøl om det brenner, akkurat der, når jeg forteller om klønete feilberegninger og bortglemt mobilforsikring. Jeg tror ikke jeg er aleine om å ha pengeskam.
For det finnes et pengetabu. Det er en av de tinga det ikke er meninga at vi skal snakke om, eller bare snakke om i visse former. Hver gang jeg skal bryte pengetabuet kjenner jeg på skam. Jeg vil det tabuet til livs. Det tjener oss ikke.
*Brené Brown har to Ted Talks om skam. De er verdt å se.
http://www.ted.com/talks/brene_brown_on_vulnerability.html
http://www.ted.com/talks/brene_brown_listening_to_shame.html
Du er modig, damen! *respekt*
SvarSlettTakk for at du sier det!
SlettKanskje er det fint når du som egentlig har stålkontroll, som har greid å skaffe deg en veldig bra bolig tross alle odds og imponerer oss som kjenner deg In Real Life snakker om skam. Hva tror du da vi andre kan føle?
SvarSlettJeg som surra bort mer enn 100 000 på å bytte bolig noen få år etter at jeg hadde kjøpt "leiligheten for resten av livet" fordi jeg overså en liten faktor som gikk utenfor området takstmannen driver med... Og som jeg absolutt burde sett. Det ble bra til slutt, men jeg kunne hatt det romsligere økonomisk nå.
Det er så innmari mange faktorer å holde styr på når det gjelder det å bo, og særlig i Norge der vi alle skal eie bolig og tvinges til å bli investorer med noe så nødvendig som tak over hodet. Vi burde visst heller være stolte når vi får det til.
Takk, snilleste mamman! Jeg tror pengeskam er vanlig - vi veit vel alle om ting vi kunne gjort annerledes, men hvem kan ta tak i alt?
SlettAt alle må bli investorer er også en viktig bit av at alle må eie så sant de kan. I det hele tatt er det mye gæli med det systemet. Ellers synes jeg din feilberegning ikke var så åpenbar - denne uendeligheten til Einstein kan være litt vanskelig å ta inn noen ganger. :P