tirsdag 22. april 2014

Tabbetid! En omstrukturering

Jeg har gjort en skikkelig blemme igjen: Jeg har godt og grundig misforstått BSUreglene. Jeg hadde sett at det på skatteetatens nettsider sto "under 34 år" og trodde det betydde fram til bursdagen min eller så. Det viste seg at det et annet sted på sidene sto ut det året en fyller 33. Og joda, som en hjelpsom kundebehandler forklarte, en er jo under 34 det året en fyller 33, teknisk sett. Samme dagen som jeg skjønte dette oppdaga jeg at banken jeg har BSUkonto i hadde flytta pengene jeg hadde satt inn så langt i år over til en annen konto.

Så for et par uker sida blei planen min borte og jeg måtte finne på noe annet med sparinga mi. Det er jo ikke vanskelig å finne noe å kaste penger på, tvert imot, men hva er det lureste? Noen av mulighetene mine var:

  • Nedbetaling av huslån. Fordel: Det er fint å ha mindre lån, særlig siden renta neppe holder seg lav de 21 åra jeg etter planen skal betale ned på det. Ulempe: Jeg har lavere rente på huslånet enn på sparekontoene mine. Sjøl hvis jeg later som om inflasjon ikke finnes lønner det seg å ha det lånet enn så lenge. 
  • Mer penger til huskontoen. Fordel: Likviditet er bra, vi har planer om en del vedlikehold framover, og vil gjerne ha igjen noe om noe så skulle gå galt. Ulempe: Det er allerede pengemessig mer mitt hus enn ektemannen sitt - vil jeg virkelig forsterke akkurat det?
  • Fylle opp helsekontoen igjen. Fordel: I skrivende stund er det om lag 5 000 kroner på helsekontoen, og jeg har planer om å bruke omtrent 4 000 av dem snart. Det kan altså fort bli litt slunkent. Ulempe: Helsekontoen er penger som er til å bruke og må sånn sett kanskje regnes som korttidssparing. 
  • Øke fondssparing. Fordel: Det virker som en grei spareform over lang tid. Ulempe: Jeg veit ikke hva jeg sparer til her og når jeg eventuelt kommer til å bruke de pengene.
  • Korttidssparing av annet slag - til ferie, et prosjekt eller noe sånt. Fordel: Det er hyggelig å jevnlig merke resultater av sparinga på kroppen, men igjen, korttidssparing er ikke trygghetsbyggende på samme måten. 
  • Studier. Jeg er ferdig med bachelorgraden om et år. Dersom jeg skulle tatt en master på deltid ville det være vanskelig å leve på studielånet uten sparepenger ved siden av. Fordel: Sparepenger + stpiend og lån er en utmerket plan B. Ulempe: Som plan A er den rimelig elendig. 
  • Øke bufferen. Fordel: En sterk buffer er en god ting nesten uansett hva som følger. Ulempe: Det er penger uten et egentlig formål. 

Hva ville jeg mest? Jeg satt der med kalkulator og prioriteringer og var jammen ikke sikker. Hva er best, hva er viktigst, og hvordan veit en egentlig det? Det jeg egentlig ville var å bygge sikkerhet samtidig som jeg ville utsette de virkelige valgene.

Helsekontoen måtte med, det var åpenbart så slunken som den var, men den hasta ikke mest. Jeg kjente behovet for en større buffer også - da jeg valgte å ha 20 000 som mål for bufferkontoen var det fordi det var et realistisk mål som var midlertidig godt nok, og jeg hadde andre mål som jeg måtte videre til, og det litt fort.

Det var 21 000-og-litt på bufferkontoen. Jeg satte over de 6 900 banken hadde flytta ut av BSUkontoen min og satte opp at det skal overføres 1 200 neste gang jeg får penger og 500 gangen etter der (samme gangen går 700 rett til helsekontoen). Da ender jeg opp på rundt 30 000 kroner. Det er en fin buffer.

Fra og med neste utbetaling etter det satte jeg opp et fast trekk til helsekontoen på 1 200 kroner. Rundt midsommers skal det være 10 000 der, etter at jeg har svidd av 4 000 på en nødvendig helseutgift.

Jeg må stadig minne meg sjøl på at jeg ikke leiter etter den perfekte måten å organisere økonomien på, bare en bra en. Jeg prøver å holde det i bevisstheten mens jeg tenker jeg på hvordan jeg skal angripe resten av sparinga, både resten av året og videre framover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar