Matstrategi, og hvorfor jeg kaster de der kvitteringene

Etter at nølinga om hvordan gripe an pengebruken når det gjelder mat hadde vart og vart fant jeg ut at antakelsen min om hvordan det måtte gjøres ikke holdt mål.

Spare kvitteringer, ja, det gjorde jeg. Fire måneder kvitteringer for matinnkjøp ligger fortsatt pent sortert etter måned i ei mappe, men jeg ante ikke hvordan jeg skulle få informasjonen jeg trengte ut av det. Jeg hadde nemlig tenkt å gjøre som alle andre så ut til å gjøre, sjøl når det ikke passa mitt liv i det hele tatt. Ja, det er omtrent det samme som med budsjetter: Hvis "alle" (eller i hvert fall alle en tenker på som autoriteter) gjør det, er det fort å tenke at det må passe alle, og det er ikke nødvendigvis sant.

Noen grunner til at den skoen ikke passa:

- Vi er ikke en sånn familie som handler inn det vi trenger å spise den måneden og ferdig med det. Om vi svenskehandler (og det gjør vi et par ganger i året) så handler vi så mye at de andre svenskehanderne ler av oss, og tilsvarende når noe er på tilbud som vi veit at vi vil bruke opp før det går ut på dato. Dette henger sammen med at vi er heldige nok til å ha en matbod. Mer om det på sikt.

- Bare det å observere noe påvirker det, og det er særlig sant når en skal observere egne valg. Vi spiser allerede billigere enn vi gjorde, kanskje fordi jeg visste at jeg ønska at felleskontoen skulle øke, ikke minske.

- Valgene våre om mat skjer så klart til dels også i butikken, men matvalgene skjer vel så mye ved kjøkkenbenken når maten skal planlegges, tilberedes eller gripes i forbifarta. Dette henger nok også sammen med at vi alltid har masse, masse, masse mat.

- Netthandel av mat (det høres absurd ut, men det er økonomisk forsvarlig, jeg lover) er en fin strategi, men det ødelegger skikkelig for jevnheten i regnskapet.

- Vi har rare dietter. Det betyr at vi må kjøpe litt dyr mat nå og da for å ikke spise ensidig. 

- Vi er litt vanskelige. Det vil si, vi velger å ha rom for å være litt vanskelige: Kaffe, te og kakao skal helst være fairtrade, gulrøttene og havregrynene økologiske, og mesteparten av oljen av det bra slaget. Handlekurvene våre pleier å være et sammensurium av fairtrade, økologisk, grønnsaker og butikkmerker.

Alt i alt: Hva vi bruker en måned sier lite om hva vi bruker en annen.

Jeg har tenkt på å regne ut priser på det vi lager, og det skal jeg nok gjøre litt av, men jeg har ikke tenkt å regne ut prisen på hvert eneste måltid, det blir rett og slett for mye. 

Et bedre mål er kanskje hvor mye penger vi har hatt gående inn på felleskontoen, for den bruker vi nesten utelukkende til husholdningsinnkjøp, men sjøl etter en kikk inn der kan jeg ikke si annet enn at vi det siste halve året har hatt en ujevn strøm inn dit og at vi sjelden faktisk har sett bunnen av kontoen. Et lite guesstimate: Vi har brukt ca 3500 kroner på mat og sånt i måneden. Til sammenlikning sier SIFOs standardbudsjettkalkulator at mat og drikke, andre dagligvarer og andre husholdningsartikler til sammen for vår familie blir 6990 - det dobbelte, altså. Og da har vi ikke regna med noe av det SIFO kaller "personlig pleie," noe jeg regner med at inkluderer ting som sjampo, deodorant og den slags som også går av vår felleskonto.

Sånn sett kan en si at vi ikke er i trøbbel når det gjelder matbudsjettet. Luksusen vår er til en viss grad bevisst valgt. Likevel skal den pirkes litt mer i, og det er mye å si om hva vi gjør for å bruke lite også. På sikt.

Så nå skal jeg kaste de fire månedene med kvitteringer. De er åpenbart ikke rette verktøyet for å gi meg orden og oversikt på matforbruksfronten.