tirsdag 7. mai 2013

Pengeprosjektets virkelighet versus SIFOs referansebudjsett




Jeg liker kalkulatorer, og det finnes en kalkulator for det meste. Men noen ganger er kartet og terrenget så forskjellige at det blir litt absurd. Jeg kommer neppe til å vise meg fra min beste side i dette innlegget, men ærlig talt, etter å ha vært flink jente i et helt år synes jeg at jeg må få lov til å være litt grinebiter også.


SIFO har en budsjettkalkulator. Folk som er hjelpesløse som nyfødte kattunger med en gang det er snakk om penger eller noen nevner ordet budsjett kan kikke på SIFOs referansebudsjett (som pleide å hete standardbudsjett) og få en vag idé om hvordan sånt noe kan se ut. Men referansebudsjettet er også et viktig verktøy for andre enn privatpersoner - og der ligger litt av problemet.

Det ugreie er ikke først og fremst at det "viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold" der de eneste ulikhetene de tar med er antall personer, alder og kjønn - jommen sa jeg ulikt. Nei, det jeg virkelig har problemer med er at de snakker om å "opprettholde et rimelig forbruksnivå", altså "et forbruk som kan godtas av folk flest".

Det i seg sjøl er heller ikke så ille, egentlig. En kunne til og med brukt det som en minstestandard for økonomisk behovsprøvde ytelser, og jeg tviler ikke på at det blir brukt til masse nyttige ting. Men når bankene bruker denne typen tall til å avgjøre hvem som skal få huslån og ikke er vi godt over i kategorien ugreit (eller problematisk, som ugreit heter på universitetsspråket).

For å illustrere en forskjell på kart og terreng, her er forskjellen på SIFOs kakulator og min virkelighet, en post-for-post sammenlikning av hva kalkulatoren sier at er en grei bruk og hva vi bruker (og synes er en grei bruk). 



På  mat og drikke sier SIFO at en normal familie kan finne på å bruke 6180 kroner i måneden på mat. Vi bruker om lag halvparten og lider ingen nød.

Til klær og sko står det at vi for eksempel kunne ha brukt 2000 i måneden. Jeg bruker mindre enn det per år, og det tror jeg jammen samboeren gjør også. Barnet også, om en ikke regner med gaver og den slags. Og jammen arver hun ikke en del også. Så la oss ta veldig hardt i og si at vi som familie bruker 6000 på klær tilsammen per år. Det er en fjerdedel av hva referansebudsjettet antyder. 

Personlig pleie er et litt vagt begrep, men det ser ut som om det meste av det som dekkes her er ting vi kjøper sammen med mat og altså har regna inn der og resten er ting vi bruker svært lite penger på. I hvert fall ikke 1370 kroner i måneden. Kanskje en hundrelapp?

Lek og fritid er en god ting, men akkurat nå tror jeg ikke vi bruker særlig mye penger på det. Det hender vi bruker penger på magickort eller noen andre spill, men det er ikke mange hundrelappene i året. Sist vi var ute på den slags brukte vi et gavekort vi fikk til jul. Når barnet har hatt fritidsaktiviteter har jeg, barnet og faren hennes spleisa, så utgifta har fordelt seg på to husholdninger. Utstyr fikk hun i bursdagsgave. For min del er det bøker som er utgifta, men der holder jeg meg innafor mine 100 kroner i måneden og bruker ellers biblioteket flittig. Det hender samboeren kjøper noen filmer eller serier, men det er heller ikke de store pengene. Jeg føler ikke at vi lider noen nød når det gjelder lek og fritid heller, til tross for at vi bruker maks en tiendedel av SIFOs anslåtte 2510 kroner i måneden.

Kollektivtransport er vel det eneste vi bruker mer på enn det referansebudsjettet foreslår. Bare jeg, som deltidspendler Drammen - Oslo, bruker langt mer enn de 1580 kronene som her skal dekke en hel familie. Saken er bare den at sjøl om kalkulatoren spør om vi har bil, bruker den visst bare den opplysninga til å legge inn bilutgiftene. 1580 er altså det en familie med bil bruker på kollektivtransport, og de antar at det tallet er det samme for familier uten bil. Merkelig - men ikke så rart, da, at vi på dette punktet bruker mye mer enn budsjettet tror. Om vi skal sammenlikne med drift og vedlikehold av en bil (selve bilen ikke inkludert), derimot, bruker vi nok en hel del mindre.

Andre dagligvarer, hva er nå det? De utdyper: Lyspærer, batterier, vaskemidler osv. Den slags havner også under matbudsjettet vårt, altså 390 kroner til vi kan se bort i fra. 

Husholdningartikler. Jeg tipper her halvparten av de foreslåtte 420, kanskje litt mer - det meste av dette er penger til hvitevarer som kommer til å ryke i løpet av de neste ti åra, og havner på boligkontoen. 

Møbler: Jeg anslår 200 kroner i måneden, under halvparten av de 430 budsjettet foreslår. Vi har gode, solide ting vi trives med, og er flinke til å skaffe oss det vi trenger uten å bruke alt for mye. Men vi kjøpte en dyr sofa (brukt), og senga mi, som bare er fire år gammel, kosta en liten formue (etter mine standarder). Disse tinga har å vare minst ti år til, men før eller seinere kommer de til å gå dukken og jeg vil ønske å erstatte dem, derfor skriver jeg 200.

Telefon, mediebruk, diverste fritidsartikler. 1510 i måneden? Nå nærmer vi oss kanskje noe. Vi holder en avis, men det abonementet er en gave. Internett koster oss nesten 500 i måneden, telefonabonnemeneter 500 til. Jeg er ikke helt sikker på hva en fritidsartikkel er, men om sykkelen min skal telle med så må vi vel nå opp til stanardbudsjettnivå, i hvert fall de siste månedene.

Rett nok er noen av de talla anslag, men likevel: Om vi regner det hele sammen får vi kroner 7361 mot SIFOs 16 390. Siden dette budsjettet ikke ser på utgifter til bolig, strøm, helsetjenester, feiringer og gaver osv er det åpenbart ikke et komplett budsjett, men likevel, det spennende er dette: Hvis vi skulle hatt et forbruk som "kan godtas av folk flest" ville vi levd over evne og antakeligvis vært på strake veien til konkurs. Som det er har vi ingen problemer med å betjene huslån, og spare også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar